06 september 2005

Og Norge går motsatt vei......

De fleste meningsmålinger tyder på at vi kommer til å få en eller annen form for rødgrønn regjering etter valg, om dette blir Ap alene eller Ap/SV/Sp skal få stå usagt. 18. september er det valg i Tyskland og da vil etter all sannsynelighet CDU/CSU vinne valget, og Angela Merkel bli ny kansler. Tyskland vil da bli det 20 av 25 EU-land som har en sentrum-høyre regjering.

I Norge går vi derimot den motsatte veien, fra sentrum-høyre til sentrum-venstre, hva er det med oss nordmenn som gjør at vi taler ”Roma midt i mot”?

Jeg lar meg til stadighet forundre over at nordmenn er på vei til å kaste en regjering som leder landet i en tid da økonomien går godt og renta er lav. Vi hadde garantert gjort det samme om Ap hadde regjeringsmakten. Da ville folket hatt lavere skatter og ingen bompenger, nå vil de heller ha flere ansatte i eldreomsorgen og nyrenoverte skoler. Er nordmenn et klagene folkesalg som aldri får nok og aldri blir fornøyde, har oljepengene gått oss til hode, eller har vi bare gjennomskuet politikerne og forstått at markedet styrer alt og politikerne ingenting?

6 Comments:

Blogger E.Bjerke said...

Denne kommentaren har blitt fjernet av en bloggadministrator.

6/9/05 12:54  
Blogger E.Bjerke said...

Det gjenstår jo å se hvordan det går da, i begge land.

O-fagsoppgave: Nevn 26 EU-land.

6/9/05 12:57  
Blogger JF Olsen said...

Hehe,
går litt fort i svingene,
retter opp til 25 land,
men trodde Norge var medlem jeg.....feil?
Eller hva med Sveits, de ligger jo midt inni, om ikke medlem så i alle fall slukt.

6/9/05 15:22  
Blogger Ronny K said...

Finansminister Per Kristian Foss har i det siste også brukt valget i Tyskland for det det er verdt i å advare mot et ”rødt eksperiment” (som Høyres medierådgivere har gitt ham beskjed om kalle det andre regjeringsalternativet). Valgkamp er valgkamp, og hans uttalelser om Tyskland kommer selvsagt mot bedre vitende.

Misnøyen med SPD og den nåværende tyske regjeringen kommer jo nettopp av at de har ført en høyrepolitikk. De samme nyliberalistiske reformene blir gjennomført, uansett hvilken regjering som sitter, akkurat som i Norge de siste par tiårene. Dette har mange tyskere begynt å oppdage, derfor stormer de ikke mann av huse til CDU/CSU som Foss prøver å gi inntrykk av.

Tvert imot opplever den nye venstrealliansen Die Linke/PSD et stort oppsving, og dersom Foss har lest siste nummer av Der Spiegel (34/05), vil han se at intet regjeringsalternativ har noe klart flertall. I det tidligere Øst-Tyskland, hvor folk får føle reformene mest på kroppen, og hvor arbeidsledigheten og nøden er størst, ligger Die Linke faktisk an til å bli det største partiet.

Videre kan man lese i en meningsmåling i samme nummer av Der Spiegel at 50 prosent av vest-tyskere, og hele 73 prosent av øst-tyskere mener at Karl Marx' kapitalismekritikk fortsatt er gyldig. Det er i det hele tatt en kraftig venstredreining i store deler av tysk opinion.

Denne misnøyen kan ikke brukes til å understøtte Høyre og deres regjeringsalternativ, men det det kan si oss er: Dersom en eventuell sentrum-venstre-regjering etter valget ikke klarer å snu den politiske kursen, og ta et oppgjør med privatiseringsiveren og nyliberalismen, da blir fallet stort, og nettopp det er en utfordring til Stoltenberg & Co.

6/9/05 16:12  
Blogger E.Bjerke said...

Det er riktig at reformkritikerne på den tyske venstresiden har samlet seg og fått økt oppslutning. SPD har dermed fått en sosialistisk konkurrent for første gang siden 50-tallet, noe som skulle tilsi at SPD går til venstre om de havner i opposisjon.

Men Die Linke ser ut til å ha falt litt i det siste, ihvertfall ifølge www.election.de. De er nok ikke lenger størst i øst, ledelsen over CDU og SPD var jo ikke stor.

Men kritikere av Schröders reformer går nok også til CDU/CSU, siden dette ikke er entydige høyrepartier i økonomisk politikk. De har tradisjonelt hatt en (hovedsakelig katolsk) fagforeningsfløy, og spenner uansett vidt - det er vel derfor Merkel har vært så uklar på hva hun vil gjøre, i den grad hun vil gjøre stort.

Ifølge nettstedet har CDU/CSU og FDP hatt et knapt, men stabilt flertall over de rød-grønne og venstrepartiet. Det spørs om dette holder hvis Schröder fortsetter å føre en god valgkamp, jfr. TV-debatten.

Alternativet da er ikke en venstre- eller mindretallsregjering, men en stor koalisjon av CDU/CSU og SPD. Om en slik regjering bedre evner å føre reformpolitikk vites ikke, siden slike regjeringer ofte ikke er stabile og langsiktige prosjekter (også fordi SPD har fått ny konkurranse til venstre).

En fortsatt forsiktig reformpolitikk vil nok uansett bli ført av den kommende regjeringen, og det på høy tid. Det handler mest om tiltak som sosialdemokrater i mange andre europeiske land aksepterte for over ti år siden, tiltak som skal hindre at Tyskland fortsetter å prise seg ut i forhold til andre vestlige land, og hindre at så store deler av befolkningen om 10-15 år forsatt er utstøtt fra arbeidsmarkedet.

For Norges del spår vel de fleste at det blir skummelt også for SV å gå inn i en regjering som kommer til å operere mest på Aps premisser. Ah, makten og dens pris.

6/9/05 18:41  
Blogger E.Bjerke said...

Jeg skrev: "SPD har dermed fått en sosialistisk konkurrent for første gang siden 50-tallet". Det er jo ikke helt sant når jeg tenker meg om.

Det ekskommunistiske PDS har deltatt i valg siden 1990, men var aldri store trusselen mot SPD utenfor det tidligere DDR. Så jeg står ved poenget om at konkurransen om sosialistiske velgere (iallfall i vest) er ny.

B'90/Grønne er et ikke-sosialistisk parti som appellerer til andre (postmat.) velgergrupper, selv om det kan være sosialistiske trekk i "fundis"(fundamental)-fløyen.

7/9/05 14:57  

Legg inn en kommentar

<< Home