Forhåndsstemmenes revansje

Ved valget i 2001 utgjorde forhåndsstemmene en femtedel av totale avgitte stemmer. De hadde helt avgjørende avvik i partifordelingen fra de øvrige stemmene. Faktisk ville Venstre på basis av valgtings-stemmene kommet inn på Stortinget - noe også valgdagsmålingene tydet på - men forhåndsstemmene tynget partiet ned under den fryktede sperregrensen. Dette var den siste spikeren i sentrumsalternativets kiste.

Vil historien gjenta seg denne gang? Meningsmålingene har i det siste tydet på et jevnt valg, endog klar borgerlig seier. Innenriks har det imidlertid i én måned (frem til fredag) vært mulig å forhåndsstemme, noe mange også har gjort. Det er derfor viktig å påpeke at det gjennom denne perioden har vært et stabilt rød-grønt flertall, avløst av noen få dager med omskiftninger. Det er sannsynlig at forhåndsstemmenes virkning denne gangen vil være å dra ned de borgerlige partiene, og å trekke opp SV.

Om de som stemmer på forhånd er mer sikre enn andre velgere - at de fleste uansett ville stemt det samme på valgdagen - kan diskuteres. Men det er sannsynlig at mange som stemmer på forhånd også ville blitt påvirket av stemningsskifter og hendelser, som de gikk glipp av.

De første stemmene som tikker inn - og med dem de første prognosene - kan dermed ligge relativt til venstre, siden forhåndsstemmene her utgjør en forholdsmessig stor andel. Analyseverktøy kan trolig ikke helt korrigere dette. Det er også grunn til å ta valgdagsmålingene med en klype salt - utover de vanlige feilmarginene - siden de som har forhåndsstemt av ymse årsaker kan være underrepresentert her. Disse målingene kan derfor muligens ligge relativt til høyre.