Borgerlig flertall i folket?
I går hevdet Dagbladet at til tross for at flest hadde stemt borgerlig, så fikk vi rød-grønt flertall i Stortinget. Dette ble begrunnet med at SV, Sp og Ap fikk færre stemmer enn de borgerlige partiene KrF, Høyre, Venstre og FrP.
Senere samme dag forsvarer Stoltenberg at de rødgrønne fikk flertall i Stortinget. Han har to poeng. For det første så fikk de rødgrønne flere stemmer enn samarbeidsregjeringen. For det andre så fikk de rød-grønne flere stemmer hvis man regner med RV sine stemmer.
Stoltenbergs første poeng er noe fjernt. Selv om FrP gjorde det klart at de ville felle regjeringen, så gjorde de det også klart at de ville kjempe for en borgerlig regjering. Stoltenbergs andre poeng er det mer hold i slik jeg ser det - selv om de rød-grønne heller ikke får noe flertall hvis man regner med RV.
For å få flertall i folket kreves 2636402/2 + 1 = 1318202 stemmer. Ettersom RV gjorde det klart at de foretrakk en rød-grønn regjering, er det naturlig å regne med RVs stemmer på rød-grønn side. Det gir følgende regnestykke: AP 862144 + SV 232740 + RV 32322 + SP 171025 = 1298231 stemmer. Da mangler rødgrønn side 19971 stemmer for å få flertall. Det betyr at Kystpartiet, som verken borgerlig eller rød-grønn side kan ta til inntekt for sin side, kommer på vippen med sine 21841 stemmer.
Det er selvsagt på sin plass å kritiserere valgordningen for manglende proposjonalitet, slik også E. Bjerke har gjort her. Men når Nettavisen hevder at "Rent matematisk ville de borgerlige fått et flertall hvis hver stemme over hele landet talte like mye", så er det en påstand de ikke har dekning for. De beholder deler av valgordningen som sperregrense og antall mandater og konstruerer et borgerlig flertall. Problemet er at en slik sammensetning av Stortinget heller ikke gjenspeiler folket. Hvis hver stemme teller like mye så har verken borgerlig eller rød-grønn side flertall uten Kystpartiets støtte.
Senere samme dag forsvarer Stoltenberg at de rødgrønne fikk flertall i Stortinget. Han har to poeng. For det første så fikk de rødgrønne flere stemmer enn samarbeidsregjeringen. For det andre så fikk de rød-grønne flere stemmer hvis man regner med RV sine stemmer.
Stoltenbergs første poeng er noe fjernt. Selv om FrP gjorde det klart at de ville felle regjeringen, så gjorde de det også klart at de ville kjempe for en borgerlig regjering. Stoltenbergs andre poeng er det mer hold i slik jeg ser det - selv om de rød-grønne heller ikke får noe flertall hvis man regner med RV.
For å få flertall i folket kreves 2636402/2 + 1 = 1318202 stemmer. Ettersom RV gjorde det klart at de foretrakk en rød-grønn regjering, er det naturlig å regne med RVs stemmer på rød-grønn side. Det gir følgende regnestykke: AP 862144 + SV 232740 + RV 32322 + SP 171025 = 1298231 stemmer. Da mangler rødgrønn side 19971 stemmer for å få flertall. Det betyr at Kystpartiet, som verken borgerlig eller rød-grønn side kan ta til inntekt for sin side, kommer på vippen med sine 21841 stemmer.
Det er selvsagt på sin plass å kritiserere valgordningen for manglende proposjonalitet, slik også E. Bjerke har gjort her. Men når Nettavisen hevder at "Rent matematisk ville de borgerlige fått et flertall hvis hver stemme over hele landet talte like mye", så er det en påstand de ikke har dekning for. De beholder deler av valgordningen som sperregrense og antall mandater og konstruerer et borgerlig flertall. Problemet er at en slik sammensetning av Stortinget heller ikke gjenspeiler folket. Hvis hver stemme teller like mye så har verken borgerlig eller rød-grønn side flertall uten Kystpartiets støtte.
posted by Christian Hasfjord at 21:24
2 Comments:
Du har helt rett, ingen av blokkene fikk absolutt flertall i folket - og det har ikke betydning for min sak.
Jeg skriver riktignok at de borgerlige partiene ville fått flertall over de rød-grønne ved en mer proporsjonal valgordning, og inkluderer da bare partiene over sperregrensen. Dette gjøres fordi det var denne formen for proporsjonalitet som valgreformen etterstrebet å komme nærmere. Årets valgresultat kom fire mandater unna målet, noe som medførte rød-grønt flertall. Men om det er ønskelig å innføre en mer proporsjonal valgordning, er et politisk spørsmål i seg selv.
Som du skriver, ville heller ikke et borgerlig stortingsflertall (i likhet med mange flertall før) hatt et tilsvarende bak seg i folket - så endel oppslag de siste dagene har vært overdrevne.
Hei, vet ikke om denne bloggen fortsatt er aktiv, siden siste innlegg var tilbake i september... jeg har en blog der jeg ser på bl.a. historiske valgresultater. Jeg er i ferd med å jobbe meg bakover, og målet er å se på alle stortingsvalg etter krigen.
Når det gjelder 2005, har jeg regnet ut at dersom hele landet var EN krets, ville AP+SV+SP+RV tatt 84 mandater, H+KrF+V+FrP 83, mens Kystpartiet og Pensjonistpartiet ville tatt 1 hver.
Dersom hele landet var EN krets, men med 4% sperregrense, ville de rødgrønne fått 83, mens den sittende regjeringen inkl. FrP hadde fått 86.
Dersom man simpelthen fjernet arealtillegget i fordelingen av distriktsmandatene, ville det blitt 85-84 til borgerlig side.
Gjennomført etter reglene fra 2001 ville imidlertid de rødgrønne vunnet, 84-81.
Jeg har også foretatt noen historiske sammenligninger av folkeflertall og regjeringer etter kirgen, og konkludert med at vi hadde "feil" regjering i årene 1965-1981 (med unntak av Bratteli i 71-72).
Legg inn en kommentar
<< Home