14 september 2005

Borgerlig flertall i folket?

I går hevdet Dagbladet at til tross for at flest hadde stemt borgerlig, så fikk vi rød-grønt flertall i Stortinget. Dette ble begrunnet med at SV, Sp og Ap fikk færre stemmer enn de borgerlige partiene KrF, Høyre, Venstre og FrP.

Senere samme dag forsvarer Stoltenberg at de rødgrønne fikk flertall i Stortinget. Han har to poeng. For det første så fikk de rødgrønne flere stemmer enn samarbeidsregjeringen. For det andre så fikk de rød-grønne flere stemmer hvis man regner med RV sine stemmer.

Stoltenbergs første poeng er noe fjernt. Selv om FrP gjorde det klart at de ville felle regjeringen, så gjorde de det også klart at de ville kjempe for en borgerlig regjering. Stoltenbergs andre poeng er det mer hold i slik jeg ser det - selv om de rød-grønne heller ikke får noe flertall hvis man regner med RV.

For å få flertall i folket kreves 2636402/2 + 1 = 1318202 stemmer. Ettersom RV gjorde det klart at de foretrakk en rød-grønn regjering, er det naturlig å regne med RVs stemmer på rød-grønn side. Det gir følgende regnestykke: AP 862144 + SV 232740 + RV 32322 + SP 171025 = 1298231 stemmer. Da mangler rødgrønn side 19971 stemmer for å få flertall. Det betyr at Kystpartiet, som verken borgerlig eller rød-grønn side kan ta til inntekt for sin side, kommer på vippen med sine 21841 stemmer.

Det er selvsagt på sin plass å kritiserere valgordningen for manglende proposjonalitet, slik også E. Bjerke har gjort her. Men når Nettavisen hevder at "Rent matematisk ville de borgerlige fått et flertall hvis hver stemme over hele landet talte like mye", så er det en påstand de ikke har dekning for. De beholder deler av valgordningen som sperregrense og antall mandater og konstruerer et borgerlig flertall. Problemet er at en slik sammensetning av Stortinget heller ikke gjenspeiler folket. Hvis hver stemme teller like mye så har verken borgerlig eller rød-grønn side flertall uten Kystpartiets støtte.

Det nye Stortinget

Enkelte kjappe fakta om det nyvalgte Stortinget:

Antall menn: 105 (Ap 29, Frp 32, H 18, KrF 6, Sp 6, SV 8, V 6)
Antall kvinner: 64 (Ap 32, Frp 6, H 5, KrF 5, Sp 5, SV 7, V 4)
Kvinneandel: 37,9% (+1,5%)

Gjenvalgte faste representanter (inkl. sittende ministre): 95 (Ap 30, Frp 18, H 18, KrF 7, Sp 5, SV 15, V 2)
Gjenvalgte fast møtende vararepresentanter: 4 (H 3, V 1)
Nyvalgte tidligere stortingsrepresentanter: 5 (Ap 2, Sp 1, V 2)
Nyvalgte representanter: 65 (Ap 29, Frp 20, H 2, KrF 4, Sp 5, V 5)

Alder 18-29: 14 (Ap 6, Frp 2, H 2, Sp 2, SV 2)
Alder 30-49: 85 (Ap 29, Frp 25, H 12, KrF 5, Sp 3, SV 8, V 3)
Alder 50-64: 68 (Ap 26, Frp 10, H 8, KrF 6, Sp 6, SV 5, V 7)
Alder 65-: 2 (Frp 1, H 1)
Gj.snittlig alder: 46 år (Ap 45, Frp 44, H 46, KrF 49, Sp 48, SV 45, V 50 år). Tallene er rundet nedover, og gjelder alder på valgdagen.

Ja til EU: 76 (Ap 41, Frp 9, H 23, KrF 2, V 1)
Nei til EU: 70 (Ap 12, Frp 14, KrF 9, Sp 11, SV 15, V 9)
Uklare: 23 (Ap 8 - derav fire ukjent, Frp 15 - derav to ukjent)

Det er flytende overganger mellom EU-standpunktene. I "Ja" har jeg også inkludert kandidater som har oppgitt at de er i tvil men heller mot ja, samt en Ap-representant som er motstander, men som vil følge partiets standpunkt. Med "Nei" har har jeg gjort det samme, da inkludert en tviler fra KrF som uansett vil følge partiet. I "Uklare" har jeg inkludert andre tvilere, en Frp-representant som er motstander men som vil følge partiet, samt seks med ukjent standpunkt.

Oversikten er utarbeidet på eget Excel-ark, ved hjelp av opplysninger fra TV2 Nettavisen, Nei til EUs kandidatundersøkelse, Stortingets representantoversikt, samt enkelte andre kilder.

Tyskere diskuterer Norge

13 september 2005

Bjørn Stærk gjettet best!

For snart tre uker siden startet denne bloggen en gjettelek, der interesserte kunne spå om valgresultatet. Tilsammen ni gjetninger ble avgitt, og de viste til dels stor variasjon seg imellom. Til slutt var det en av de tidligste spådommene - tilhørende Bjørn Stærk - som vant. Veldig imponerende, gratulerer!

Konkurransen ble avgjort ved at den vinnende spådommen skulle ha færrest prosentpoengs avvik fra valgnattsresultatet til totalt åtte partier, målt senest klokken 08:00 tirsdag. Partiene var Ap, Frp, Høyre, KrF, RV, Sp, SV og Venstre. Resultatene gjengis her:


1. Bjørn Stærk (26/8): Totalt avvik 12,0 p.p. (1,5 p.p. per parti). Nærmeste spådom for RV, Høyre og Frp, faktisk nesten helt riktig.
2. Christian Hasfjord (26/8): Totalt avvik 13,1 p.p. (1,6 per parti). Nærmeste for SV.
3. Conad (6/9): Totalt avvik 15,6 p.p. (1,9 per parti). Nærmeste for Ap og Venstre.
4. October (7/9): Totalt avvik 15,9 p.p. (2,0 per parti). Nærmeste for Sp.
5. Helge Magnus Opsahl (7/9): Totalt avvik 16,7 p.p. (2,1 per parti).
6. JF Olsen (27/8): Totalt avvik 17,4 p.p. (2,2 per parti).
7. Viktor (8/9): Totalt avvik 18,1 p.p. (2,3 per parti).
8. Morten Drægni (30/8): Totalt avvik 20,3 p.p. (2,5 per parti). Nærmeste spådom for KrF.
9. E.Bjerke (26/8): Totalt avvik 24,3 p.p. (3,0 per parti).
Helge Magnus gikk to plasseringer opp ved å revidere gjetningen sin.

Til sammenligning hadde:
VGs valgdagsmåling: Totalt avvik 11,2 p.p. (1,4 per parti).
NRKs valgdagsmåling: Totalt avvik 10,1 p.p. (1,3 per parti).
TV2s valgdagsmåling: Totalt avvik 7,8 p.p. (1,0 per parti).
Gjennomsnitt av spådommer: Totalt avvik 15,2 p.p. (1,9 per parti).

Vi takker for innsatsen, og håper at alle uansett valgresultat hadde en spennende kveld!

Rød-grønn seier kun grunnet valgordningen

De rød-grønne vant årets valg, med 87 mot 82 mandater. Gratulerer! Seieren er imidlertid noe hul - ved en mer forholdsmessig fordeling av plassene ville den borgerlige siden fått flertall.

Ifølge stemmetallene slik de nå kommer frem på KRDs valgsider, fikk de fire borgerlige partiene til sammen 48,9% av stemmene - mens de tre rød-grønne kun fikk 48,0%. Likevel fikk de sistnevnte flertall. En proporsjonal fordeling ville gitt 86 borgerlige mandater mot 83.

Den skjeve fordelingen skyldes at Arbeiderpartiet fikk fire flere mandater enn de forholdsmessig skulle, på grunn av at de vant "for mange" distriktsmandater, et resultat av utregningsmetoden. Dette tok tilfeldigvis mandater kun fra den borgerlige siden i den nasjonale utregningen.

Oppdatering 11:14: Arbeiderpartiet har nå (inntil videre) mistet et mandat i Østfold, noe som gjør at Høyre vinner nok et mandat på landsbasis [blokkfordelingen ble 16:55 rettet opp ovenfor].

Endringen får forøvrig konsekvenser for tildeling av utjevningsmandat i tre fylker: I Østfold, hvor SV vant Aps distriktsmandat og hvor utjevnings-mandatet nå går til KrF. I Sogn og Fjordane, der KrF dermed mister et utjevningsmandat som nå går til Venstre - ettersom sistnevnte parti i Finnmark har mistet utjevningsmandatet til Høyre. Endringene illustrerer potensialet for sekvensielle konsekvenser i utjevningsmandatordningen, som også til en viss grad var tilstede i det forrige valgsystemet.

Oppdatering 11:46: Det er nå en regnefeil på KRDs side, enten blir Frp tildelt ett mandat for mye i stortingsprognosen, eller ett for lite i landsoversikten - det er Høyres 24. mandat som dermed er usikkert. Venstre skal uansett ha ti mandater, ikke ni. Alt dette får konsekvenser for hvem som blir tildelt sine partis utjevningsmandater, mest sannsynlig tar Venstre tilbake utjevningsmandatet i Finnmark.

Oppdatering 12:30: Uansett hva KRD og mediebedriftene måtte mene, så ligger mandatfordelingen nå an til å bli: Ap 61 (+4), SV 15, Sp 11, KrF 11 (-1), Venstre 10, Høyre 23 (-2) og Frp 38 (-1). I parentes vises her over- eller underrepresentasjon i forhold til en helt proporsjonal fordeling mellom partiene over sperregrensen. I Østfold ligger et distriktsmandat og vipper mellom Ap og SV, med foreløpig fordel til sistnevnte. Ap kan også vinne et distriktsmandat fra Frp i Vest-Agder, mens Ap kan tape ett i Vestfold til SV. Alt dette kan påvirke blokkfordelingen, men ikke nok til å ha konsekvenser for regjeringsdannelsen.

Oppdatering 14:25: Der hadde KRD rettet sine oversikter ser jeg. Venstre er inne for Finnmark.

Oppdatering 21:16: Jens Stoltenberg hevder at de rød-grønne fikk flest stemmer - ved å inkludere RV i sin sum. Det kan diskuteres om dette moralsk sett rettferdiggjør resultatet. Min påstand er derimot valgteknisk begrunnet, og tar ikke stilling til stemmer som ikke teller inn i beregningen.

Om forhastede konklusjoner

I går publiserte jeg en sak med tre forhastede konklusjoner, vel vitende at jeg nok måtte trekke en del tilbake - men ikke alt.

Den første, om borgerlig flertall ved valgdagsmålingene og rød-grønt flertall ettersom stemmene kom inn, trekkes naturligvis tilbake. I stemmetall ble det faktisk litt motsatt, men målt i mandater beholdt de rød-grønne sitt flertall fra valgdagsmålingene.

Den andre, om at utjevningsmandatene ville flakke rundt i løpet av valgkvelden, var imidlertid riktig. Man måtte bare følge med på tallene selv for å finne det ut, siden dette ikke ble særlig påpekt i valgstudioene.

Sent på kvelden ble imidlertid valgordningen et tema, siden det viste seg at Venstre nok kom til å få utjevningsmandater i Nord-Trøndelag og Finnmark - fylker med minimal oppslutning for partiet. I sistnevnte fylke står nå kun 818 stemmer bak stortingskandidat Vera Lysklætt. Bernt Aardal på NRK forsvarte som ventet dette, mens Anders Todal Jenssen på TV2 forholdt seg underlig nøytral - med tanke på at han tidligere har brukt ord som lotteri om ordningen. Delvis rett på gårsdagens påstand nummer tre.

Oppdatering 10:56: Venstres mandat i Finnmark har nå flyttet på seg igjen (grunnet endringer tidligere i fordelingssekvensen). I stedet har de fått mandatet i Sogn og Fjordane.

Oppdatering 13:04: KRDs beregning er feil, sannsynligvis betyr dette at Venstre likevel er inne fra Finnmark.

Oppdatering 14:27: KRDs beregninger er nå rettet opp.

12 september 2005

GODT VALG

Godt valg og stem riktig!

Dewey Defeats Truman

Allerede før valglokalene er stengt, kan jeg ikke dy meg for å komme med forhastede konklusjoner om valgnattens hendelser - i stil med Chicago Daily Tribune i 1948.

1. Valgdagsmålingene vil vise en knapp borgerlig seier. På grunn av forhåndsstemmene, vil de faktiske resultatene derimot tippe i retning av de rød-grønne. Joda, akkurat dette var spekulativt, men nødvendig for å kunne gjenbruke en klassisk tittel.

2. Partienes utjevningsmandater kommer til å flakke mye rundt mellom fylkene i løpet av valgnatten. Dette på grunn av den nye valgordningen, hvor fylkene har ett utjevningsmandat hver som tildeles sekvensielt. Knappe marginer tidligere i tildelingsrekkefølgen kan gjøre utslag senere i prosessen. Mange kandidater vil måtte vente svært lenge for å vite om de kommer inn på Stortinget, eller om deres partis mandat heller havner i et helt annet fylke.

Én indikasjon på dette er at 16 av 19 førstekandidater i Venstre på et eller annet tidspunkt i det siste har vært inne - ifølge den omtrentlige mandatberegningen basert på TNS Gallups seks siste målinger for TV2. På alle disse gallupene har partiet fått åtte-ni mandater, altså en oppslutningsmessig stabil situasjon.

3. Innimellom kommer dette til å føre til svært forskjellig dekning i to valgsendinger. Hos TV2 vil valgforsker Anders Todal Jenssen komme med kritikk mot utjevningsordningen. Hos NRK vil imidlertid valgforsker Bernt Aardal forsvare ordningen, også av den grunn at han var med på å utforme den. Det gjenstår å se i hvor stor grad programlederne vil komme med innsigelser mot sin eksperts versjon.

11 september 2005

Forhåndsstemmenes revansje

Ved valget i 2001 utgjorde forhåndsstemmene en femtedel av totale avgitte stemmer. De hadde helt avgjørende avvik i partifordelingen fra de øvrige stemmene. Faktisk ville Venstre på basis av valgtings-stemmene kommet inn på Stortinget - noe også valgdagsmålingene tydet på - men forhåndsstemmene tynget partiet ned under den fryktede sperregrensen. Dette var den siste spikeren i sentrumsalternativets kiste.

Vil historien gjenta seg denne gang?
Meningsmålingene har i det siste tydet på et jevnt valg, endog klar borgerlig seier. Innenriks har det imidlertid i én måned (frem til fredag) vært mulig å forhåndsstemme, noe mange også har gjort. Det er derfor viktig å påpeke at det gjennom denne perioden har vært et stabilt rød-grønt flertall, avløst av noen få dager med omskiftninger. Det er sannsynlig at forhåndsstemmenes virkning denne gangen vil være å dra ned de borgerlige partiene, og å trekke opp SV.

Om de som stemmer på forhånd er mer sikre enn andre velgere - at de fleste uansett ville stemt det samme på valgdagen - kan diskuteres. Men det er sannsynlig at mange som stemmer på forhånd også ville blitt påvirket av stemningsskifter og hendelser, som de gikk glipp av.

De første stemmene som tikker inn - og med dem de første prognosene - kan dermed ligge relativt til venstre, siden forhåndsstemmene her utgjør en forholdsmessig stor andel. Analyseverktøy kan trolig ikke helt korrigere dette. Det er også grunn til å ta valgdagsmålingene med en klype salt - utover de vanlige feilmarginene - siden de som har forhåndsstemt av ymse årsaker kan være
underrepresentert her. Disse målingene kan derfor muligens ligge relativt til høyre.

Gjett valgresultatet - oppdatering!

Valg2005 inviterer alle interesserte til å gjette om valgresultatet for de åtte viktigste partiene!

Med disse åtte mener vi Ap, Frp, Høyre, KrF, RV, Sp, SV og Venstre. Post gjetningene kun i kommentarseksjonen under denne saken, og ta med alle de nevnte partiene (om ikke flere). Hvis dere vil, inkludér gjerne en begrunnelse - og gjerne spådommer om mandatfordeling i Stortinget, konsekvenser for regjeringsdannelsen og lignende. Fatt dere da helst i korthet.

Vi vil oppdatere denne posten nå og da for å vise gjennomsnittet av gjetningene. I utregningen vil vi ekskludere det vi anser som helt urealistiske spådommer - om dette blir nødvendig kan vi gjøre rede for det under kommentarer. Om noen poster flere gjetninger er det helt greit, men kun den siste gjelder.

Vi lover hederlig omtale av den spådommen som har minst prosentpoengs fravikelse fra valgnattsresultatet for de åtte partiene! Med valgnattsresultatet mener vi her oppslutningen når alle stemmene er talt opp, unntatt stemmer som står igjen å telle 8:00 tirsdag 13.september. Senere endringer fra dette bryr vi oss ikke om i denne sammenhengen.

Lykke til!

Oppdatering IV: Gjennomsnitt av ni spådommer (%): Ap 31,5 - Frp 18,0 - H 16,8 - SV 12,3 - KrF 7,6 - Sp 5,9 - V 4,0 - RV 1,5


Oppdatering V: Frist for å poste gyldige gjetninger settes til mandag kl.18.

10 september 2005

I kampens lunkenhet

Valget nærmer seg, og meningsmålingene viser et jevnt og spennende løp. Det er usikkert hvem som leder. To viktige spørsmål kan stilles: Hvor mange kommer til å delta i valget, og hvem kommer disse til å være? Dette er faktorer som har vært noe underrapportert i medias målingsorgie, men som kommer til å avgjøre hvem som vinner.

Klare alternativer mobiliserer normalt velgerne. Men kommer dette til å være tilfellet denne gangen, spør statsviterne Frode Berglund og Rune Karlsen i en
kronikk på forskning.no. De peker på tegn som antyder at valgkampen kan ha virket demobiliserende på endel velgere, til tross for at to blokker har stått mot hverandre i en grad usett i Norge siden 80-tallet.

Mye av valgkampen har naturlig nok dreid seg om å fremstille motstandernes regjeringsalternativ som splittet og usikkert. Vil den totale effekten av dette være å dempe engasjementet på den andre siden, eller å øke det blant egne velgere? Vi - i likhet med alle andre - må vente til mandag for å få vite dette sikkert.

Usikkerhet om valgdeltagelsen representerer et stort problem for meningsmålerne. Det er langtfra tilfeldig hvem som ikke deltar i valg, men den nøyaktige sammensetningen av velgerkorpset er likevel vanskelig å anslå. Villighet til å delta i en meningsmåling er heller ikke noe nøyaktig mål på villighet til å delta i et valg. Skjevheter i utvalg og respons påvirker så fordelingen av velgere mellom partiene, slik den daglig fremstilles. Problemene øker om færre stemmer.

De siste dagenes målinger har helst vist gode tall for de borgerlige, og dårlige tall for SV. Endringene handler nok vel så mye om at ulike typer velgere har blitt mobilisert og demobilisert, som at folk har byttet side. Usikkerheten knytter seg til om endringene - i den grad de faktisk er reelle - vedvarer. Valgnatten burde bli alt annet enn lunken.

09 september 2005

Er DU republikaner?

Er du republikaner og bor i Sør-Trøndelag har du en unik mulighet ved dette valget, Norsk Republikansk Allianse (NRA). NRA (må ikke forveksles med National Rifle Association) går inn for at man hvert 4. år skal velge en utøvende statssjef, som velger sin egen regjering, og et parlament som i dag. Dette minner ganske mye om det systemet man har i USA, bortsett fra at NRA går inn for et ettkammersystem.

Grunnpilarene til partiet handler for det meste om å bevare Norge som ett rike, bevare våre verdier, arv, livstil, kultur og etiske verdier. De vil hindre privatisering av bedrifter som Telenor og Statoil, og senke avgiftene på bensin og diesel med 2 kr.

NRA går også inn for jobbgaranti:
Vi vil gi jobbgaranti for alle, med maks 3 mndrs ventetid. Denne garanti knyttes sammen med minstelønnsgarantien, som naturlig vil differensieres/tilpasses alder og erfaring, mv. Den offentlige arbeidsformidling A-etat, styrkes og opprustes, til øket motivering og kvalifisering av arbeidstagere for nye jobber.

Partiets leder og listetopp er den tidligere offiseren, nå bonden, Erland Skattem. Han oppfordrer til kamp og opprør mot de etablerte profesjonelle yrkespolitikerer og broilere.

08 september 2005

Stoltenberg vs Utspørringen

Da var den siste Utspørringen på TV2 over. Denne gangen var det Jens Stoltenberg som var i manesjen. Utspørrerne gikk hardt ut og presset Stoltenberg på sosialhjelpen, her slet han med å svare bra. Deretter fortsatte den dårlige starten med spørsmål i forbindelse med privatisering og om Stoltenberg var mot dette. Da det kom til venstrevridningen begynte det å gå bedre for Ap-lederen, og han fikk pekt på forskjeller mellom Ap og LO.

Ap har i denne valgkampen blitt beskyldt for å stikke kjepper i hjulene til SV og Sp. Utspørrerne prøvde denne gangen med Sp sitt forslag om bensin til 11 kr literen. Stoltenberg svarte bra for seg med at han ikke ville ha det, og ikke syntes det var noen god ide. Så konkluderer programlederen med ”Da blir det ikke noe av de lovnadene fra senterpartilederen” Forstår ikke disse programlederne at det må regjeringsFORHANDLINGER til før en eventuell rødgrønn regjering?

Karakterer:
Utspørrerne: G+
Stoltenberg: G+

Borgerlig flertall?

Onsdagens TNS Gallup-måling for TV2 viser for første gang et knapt borgerlig flertall på 85 mandater, mot 84 for de rød-grønne. Flertallet er naturligvis innenfor feilmarginene, og viser bare at oppslutningen mellom blokkene nå er meget jevn.

Blant regjeringspartiene, som tilsammen får 51 mandater, er endringene fra i går blandede. Høyre og KrF går noe frem, mens Venstre går tilbake til 4,5%. Sistnevntes store skrekk må nå være at gode målinger demper tilsiget av taktiske stemmer, noe som igjen kan sette sperregrensen i spill. Det borgerlige flertallet - om det eksisterer - er derfor usikkert av flere grunner.

Flertallet ville forøvrig vært 86 mot 83 ved proporsjonal fordeling av målingsresultatet, men valgordningen synes å sikre SV et ekstra mandat på bekostning av Høyre. Fylkesfordelingen er jo bare anslagsvis utregnet, men blir valgresultatet svært jevnt kan slike detaljer være avgjørende.

Oppdatering 03:28: Klart borgerlig flertall på torsdagens måling fra Sentio for Klassekampen, Nationen og Dagen (sistnevnte skriver hittil best). Interessert i kritisk dekning av meningsmålinger? Følg denne bloggen.

07 september 2005

Folkemøtenes endelikt, enn så lenge

NRK sendte tirsdag kveld det siste folkemøtet før valget, denne gangen fra Drammen. Temaene var industripolitikk og innvandring. Jeg er en av de tullingene som verken liker irrelevante gjøglerier, for mye skråling eller altfor mange avbrytelser blandet i politikken, så jeg skal unngå å skrive noe om selve programformen. Jeg skal heller ikke skrive noe om joik som retorisk virkemiddel.

Etter at høflighetene var unnagjort, kom debatten om industripolitikk for alvor igang med et spørsmål fra hovedtillitsvalgt Jan Grini ved Union Fabrikker: Hvorfor har politikerne stilt seg slik at de ikke har verktøy som kan hindre at en lønnsom bedrift blir lagt ned og nektet solgt videre, slik at arbeidsplassene kan reddes? Absolutt alle i panelet slet med å komme på et svar som lot de fremstå som noe annet enn velmenende bullshittere. Ved allmenn samforståelse hoppet man derfor straks over til mindre pinlige temaer. Og det som da overrasket var hvor imponerende offensiv moderniseringsministeren var, til irritasjon for andre. Hill-Marta Solberg hadde derimot en dårlig dag.

Vår sedvanlige anmelder driver med annet i kveld, men jeg har fått lov til å bruke karakterskalaen hans:
Morten Andreas Meyer: Mg
Per Olaf Lundteigen: G+
Lars Sponheim: G+
Øystein Djupedal: G-
Hill Marta Solberg: Ng

Jeg må ærlig innrømme at jeg mistet litt interesse under den altomspennende innvandringsdebatten mellom Carl I. Hagen og Olaf Thommesen, men observasjonen til tegneren i studio var ikke dårlig. Hagen holdt seg mest til svart, hvitt og litt brunt - mens Thommesen tok i bruk alle regnbuens farger.